Mailen Natanie

Inneholder reklame.

Hei. Nå kommer det et litt annerledes innlegg fra meg. Jeg har nemlig kommet over et produkt, relativt nytt produkt. Har "overvåket" det via facebook en stund. Fulgt med på hvordan bedriften av dette produktet går og resultater. Igår kom jeg i kontakt med en dame som har prøvd produktet selv og er strålende fornøyd, hun begynte også å jobbe med dette selv da hun så hvilken virkning det hadde på henne.

Dere vet den ekstra huden som bare henger foran på magen som man ikke får trent vekk? Cellulittene bak på lårene som heller ikke har tenkt seg noe sted, eller strekkmerker og andre irriterende problemer som oppstår på kroppen. Mange faller til ro med at det er litt ekstra hud og strekkmerker på mage og lår, cellulitter litt her og der og kaller det kvinnekroppen. Og det er helt supert! All respekt til dere. Men vi har også oss (sier oss fordi det inkluderer meg selv) som ikke føler oss komfortabel med dette, som trener og spiser sunt men den lille ekstra bulen på magen vil ikke vekk, og det samme gjelder strekkmerkene ... etter bl.a graviditet. Jeg har nå lest meg mye frem, snakket med de som har erfart gode resultater og bestemt meg nå for å prøve dette produktet selv; ItWorks! - det selges i flere land og gjør det bra.

Bare juks tenker du kanskje? Ja, det er veldig lett å tenke det. For vi er oppvokst med overdreven reklame, usanne og retusjerte resultater på bl.a TV-skjermen. Men så tenker jeg som så at, de som prøver ut dette produktet og ikke får resultater, hvorfor da redigere et bilde av seg selv å skryte av og fremme produktet? Når det ikke funker? Da ville, i hvertfall jeg, ha klaget og krevd pengene tilbake!

Uansett, nå har jeg blitt distributør for dette produktet og skal teste det selv. Funker det ikke, så neivel! Da blir jeg heller ikke å anbefale det videre. Funker det, så vil jeg selvfølgelig anbefale det til mine venner og bekjente som kanskje kunne tenke seg å prøve. Det er fult av naturlige ingredienser og har hjulpet mange. Vil du vite mer, eller kanskje prøve selv? Trykk HER og kom rett inn på nettbutikken - velg land og deretter velg ut hva du kunne tenke deg å teste, evt. bare les deg frem om produktene.

Jeg blir å oppdatere dere her med min egen erfaring av produktet; wrapen og defingel + bilder av resultatet. Om jeg tør! Hehe

ItWorks! har også renseprodukter til hud og ansikt.

Har du hørt om ItWorks!? Om du har prøvd; del gjerne erfaringer i kommentarfeltet. Jeg gleder meg iallefall til å prøve!

//Kontakt meg gjerne på e-post: natanie@msn.com eller kontakt meg inne på nettbutikken dersom du vil vite mer eller er interessert.

Heisann, god tirsdag formiddag. For øyeblikket sitter jeg godt plantet i sofaen med pledd, varm te, tente lys, en god bok, paracet og nesespray. Jeg har klart å bli så forkjølet! Det er så slitsomt og kjedelig. Eléah sover luren sin, det er grått og trist ute - så jeg har på ingen måte dårlig samvittighet for at jeg har langet meg ut på sofaen, hehe.

Calendar girl - har du lest de bøkene? Om ikke så anbefaler jeg deg virkelig å gjøre det dersom du liker en erotisk, het, drama- og kjærlighetsfylt bok. Den er så spennende, man blir dratt inn i livet til Mia Saunders og det eventyret hun lever i et helt år, måned for måned. Jeg personlig har vel nesten forelsket meg i alle karakterene i boken, de er så godt beskrevet og man kan se for seg hvordan de ser ut og man blir godt kjent med alle personlighetene. Jeg er på bok nr tre nå, "besatt: juli - juni - august" nest siste i serien, prøver å holde meg til kun noen sider per dag så jeg slipper å vente så lenge på neste bok, men det er vanskelig å legge den fra seg når man først har begynt å lese. Dette er ingen reklame, kun en ærlig anbefaling :-)

Har du lest Calendar girl?

Og vips var jeg her igjen. Et helt halvt år siden sist. Fikk brått et innfall om at jeg ville begynne å blogge litt igjen. Har tenkt på det i en god stund nå, men aldri fått meg til å skrive et innlegg. Ofte ligger jeg i sengen og skriver ned tanker inni hodet - i sånne tilfeller skulle jeg ønske jeg fortsatte å blogge.

Det siste halve året har vært innholdsrikt og hektisk. Tiden går så vanvittig fort når man har en liten en, og hvertfall nå når den lille har fått ben og begynt å gå! Hun har forsåvidt alltid hatt ben, men ikke visst før nå hvordan hun faktisk bruker de. Og ordet hektisk har fått en helt ny betydning.

Nå er snuppa i huset snart 1 år også, om en måned er det fult hus her og mor er allerede i full gang med å planlegge og kjøpe inn. Utviklingen til Eléah det (snart) siste året har vært enorm! Utrolig hvor mye de små lærer på kun 11 måneder. Hun går, hun vinker, hun gir high five, hun leker, hun koser, ler og danser. Hun er en sta liten frøken som vet nøyaktig hva hun vil når hun vil det. Spedbarnstiden var jo en lek i forhold til dette! Men vi koser oss.

Nå er det leggetid for hele familien her så nå må jeg legge fra meg tastaturet. Vi snakkes sikkert snart. Dette vil jeg fortsette med.

Hei og hopp. Håper alle har en super lørdagskveld? Her skal vi straks begynne på middag og bare ha en koselig, rolig lørdagskveld hjemme, vi tre. Endelig er formen min bedre også, virkelig hater å være syk - forkjølelse er liksom så unødvendig? Haha.

Uansett, vår lille mini som blir hele 5!!! måneder imorgen vokser i reserfart om dagen. Føler hun bare har brukt størrelse 62 i en uke før vi nå må gå over på 68. Så nå har vi fylt opp garderoben hennes med størrelse 68 🌸 hvor ble det av lille, bittelille babyen vår?

Nå har speedy fått tak i hundeskålen på gulvet her og rister løs, så nå må jeg løpe å plukke opp hundemat. Yes. Vi snakkes 😊

Heisann dere. Det har vært skikkelig dårlig oppdatering her de siste dagene, men vi, både E og jeg har ligget rett ut syke begge to. På tirsdagen startet det med tannfrembrudd. Hun begynte å bli litt snørrete da vi var ute og spiste lunsj med en venninne, så regnet med det bare var en lett forkjølelse som var på vei. Neida, da vi kom hjem ble hun bare verre - feber, kastet opp og bare gråt. Stakar lille.

Det viste seg at det var en tann som kom, så nå har hun en liten hvit topp som stikker opp av tannkjøttet nede. Straks 5 måneder gammel. Litt i tidligste laget, men greit å bli ferdig med det, tenker jeg. Men som om ikke det var nok så endte jeg opp med det samme. Feber og forkjølet (ikke tannfrembrudd da, vel og merke). Da bar det avgårde til mamma og pappa for litt pleie. Deilig å ha familie i umiddelbar nærheten på sånne dager! Her har vi vært og kost oss og slappet av fra igår til idag.

Idag var lille omtrent helt bra i formen, så vi tok en handletur. Hun vokser jo i reserfart om dagen så har omtrent ikke klær igjen, så vi måtte fylle opp garderoben. Tenkte å legge ut innkjøpene imorgen :-) Nå skal vi straks avgårde å hente pappa D og så skal vi hjem å ta helg sammen, vel fortjent.

Hei og hopp. Da var det mandag igjen! Foreløpig sitter jeg med The Kardashians på TV-skjermen mens lillemor E tar seg en liten lur. Vi lå og dro oss lenge i sengen idag etter at vi kjørte pappa D på jobb kl halv syv, det var både deilig og koselig, men jammen blir mini fort lei det og.

Denne helgen har gått så fort, men vi har kost oss masse. På lørdag var E hos mormor og morfar noen timer mens pappa D og jeg pleiet kjærligheten ute på brygga her i Fredrikstad. Det ble ikke noe mer spennende enn pizza på pizzanini, men spise ute er spise ute, sant? Senere på kvelden var jeg sammen med venninnen min Celina, det var så koselig å være med henne igjen ❤

Men nå er vi tilbake til hverdagen og da er det rutiner og husarbeid som står for tur her hjemme. Været her er ikke til å skryte av, så noe tur ut tror jeg ikke det blir noe særlig av idag - perfekt til innekos, rydde og vaske. Hva er din plan for dagen?

Hei og goood dag. For et vær? I skrivende stund sitter jeg ute på verandaen hos svigermor og nyter solen sammen med hundene mens mini sover i vognen. Jeg steker. Håper det holder seg slik som nå helt frem til sommeren .... En ønsketanke i alle fall!

Jeg tenkte egentlig å gå en tur inn i skogen her, men siden hun allerede har sovnet i vognen og i skogen er det skygge, så holder jeg meg her på verandaen enn så lenge. Guri nå angrer jeg på svart bukse og fult påkledd med genser og det hele!

Dagens baby: Uggs, strikkejakke fra LaRedoute baby og hårbånd i navy som matcher buksen. Og smokk, selvfølgelig, den er alltid med!

Eléah ble døpt i Råde kirke 10. April kl. 11 med både venner og familie til stede.

//Denne dagen hadde jeg sett så frem til så lenge, venninnen min og jeg hadde planlagt å stelle istand alt sammen og vi så frem til å starte. Men da dagen før dagen kom, og vi skulle sette i gang med pyntingen var det ikke alt som ville samarbeide. Dagen startet med at vi hentet dåpskakene vi hadde bestilt. Kake katastrofe, mildt sagt.

Da jeg bestilte denne kaken var jeg vel kanskje litt over gjennomsnittet sta og overbevist om at jeg ville klare å overtale pappaen til at lillemor skulle hete Eléah Violet. Da jeg bestilte kaken (merk: to måneder i forveien) med teksten "Eléah Violet" var jo egentlig ikke navnet bestemt. Dette glemte jo jeg frem til dåpen var én uke unna, så jeg ringte inn og fikk endret det, trodde jeg. I telefonen sa de at det gikk i orden og at de skulle endre det på bestillingen, men neida - her var det visst en som ikke hadde gjort jobben sin. Vi fikk kaken dagen før dåpen, og der sto det Eleah Violet, ikke en gang apostrof over e hadde de fått med. Jeg ble så skuffet!

Etter dette ballet det seg på med skuffelser. Vi hadde bestilt navnet hennes i folieballonger, betalt nærmere 500kr for disse fem bokstavene, men jammen tror du ikke den ene var ødelagt? Den hadde en rift, ville ikke blåse seg opp og riften ble bare større og større desto mer vi prøvde. Ballongen var ødelagt, lokalet matchet ikke etter planleggingen min, vi hadde ikke nok serviettholdere og ikke minst: jeg sov ikke én eneste time natten før seremonien. Så det hele endte med at vi improviserte og jeg måtte legge bort all planleggingen jeg hadde tenkt meg frem til ukene i forveien.

Men, etter det hele var over var dåpen over gjennomsnittet vellykket. Bordet var pent pyntet, kakene smakte fantastisk, familie og venner var samlet, vi ble mette og gode, lillemor var blid og fornøyd hele dagen, så alt i alt ble det en super dag. Kakekatastrofen og ballongskuffelsen kan vi nå bare le av og flere av bildene har fått pryde x-antall sider i albumet - denne dagen vil bli husket lenge.

Til sist men ikke minst: jeg er utrolig takknemlig for all hjelp jeg fikk av bestevenninnen min; Andrea. Hun holdt ut halve natten med pynting og klaging! Hadde faktisk ikke blitt noen fest for E uten deg ❤

Ja, da var jeg tilbake her igjen. Har savnet å blogge, legge ut bilder og skrive fra meg. Jeg likte nouw, men da jeg sjekket bloggen min på pc mistet jeg all motivasjon. Det så helt, ja hva skal jeg si? Ikke bra ut. Og når utseende på bloggen ikke matcher dine ønsker så blir det liksom ikke like gøy, skjønner?

Så da er jeg tilbake her igjen. Og nå vil jeg oppdatere hyppigere.

Senere idag tenkte jeg å legge ut throwback fra dåpen til Eléah som var søndag 10. April, for de som vil se.

Hei dere. Jeg har ganske ofte fått spørsmål her på bloggen om hva navnet til prinsessen vår er og/eller om hun har et navn. Greia er faktisk slik at hun har ikke hatt navn. To måneder uten navn, stakar. Det har gått mye i lillemor, baby og prinsessa. Pappaen og jeg har aldri blitt helt enige. Jeg har holdt fingeren på Elvira nå helt siden før fødsel, men det har min kjære ikke vært særlig enig i. Så når vi endelig fikk diskutert dette tema nå på fredag så måtte jeg gi slipp på Elvira og bli åpen for andre forslag, noe som ikke er lett når man liksom har bestemt seg og i tillegg er kresen - men, man er to om det og må nesten bli enige (dessverre), haha.

Hva navnet blir er ikke 100% fast bestemt riiktig enda, men jeg har samboern på gli så innen få dager er det fastslått ;-) Kan si såpass at det er ganske unikt, spesielt og begynner på E.

Nå som snuppa begynner å nærme seg 3 måneder (shit, TRE måneder??) så har jeg begynt å tenke på dåp. Og når jeg først begynte å tenke på dåp så startet hodet mitt å planlegge, ser for meg hvordan ting skal være, lokalet, farger, alt. Jeg elsker å stelle istand til slikt og gleder meg til dagen nærmer seg så jeg kan begynne å fikse og ordne.

Har allerede begynt å prøve meg frem på invitasjonene og bestemt meg for hvilke farger dete hele skal være; babyrosa, hvitt og sølv. Jeg sier jeg fordi sånt fiksmiks er ikke noe pappa D bryr seg om så det er opp til meg, akkurat slik jeg liker det når det gjelder sånn type planlegging.

Dåpen blir nok i April da hun er rundt 4 måneder og passer kjolen. Hun skal bruke kjolen både broren min og jeg brukte da vi ble døpt, i en alder av ca 4 måneder. Mamma har sydd den så det betyr mye å få lov og bruke den på vår lille prinsesse også.

har vært så bra. Jeg har ikke hatt så mye energi på lenge. Er så deilig å være i gang med trening igjen at jeg får faktisk ikke sagt det nok.

Jeg startet dagen med en god økt på matta mens lillemor sov, deretter kledde jeg på oss og gikk ut. Hatt besøk av min godeste Andrea idag også, vi har vært ute og ellers bare slappet av og kost med baby<3 en så deilig dag!

Beklager for dårlig kvalitet på bildene idag. // hvordan har din dag vært? :-)

Innlegget er skrevet for en time siden, men fikk ikke postet det før nå

Hei dere, håper dere har en fin dag - det har vi. Vi startet dagen med frokost til lillemor nede i sengen kl halv syv, så sa vi hade til pappaen, satt på tvn og koste litt. Lille sovnet igjen rundt halv ni og da utnyttet jeg det ved å sove litt jeg også. Vi våknet igjen rundt elleve, da var det mat og så på med utedressen. Var så fint vær da vi våknet, sol og knallblå himmel så da bar det rett ut. Det var så deilig!

Siden jeg fremdeles er så vanvittig støl i både armer, rumpe og ben så dro jeg på meg treningstightsen og jogget ute med vognen, opp bakker og ned bakker - guri så tungt. Det ble dagens økt. Hundene var også med, de koste seg like mye som lille og meg, om ikke mer. Nå ligger vi alle sammen rett ut på sofaen og slapper av før jeg må gå løs på soverommet nede, der ser det ut som noen har sluppet en bombe, eller tre.

Hva gjør du idag? :-)

... med ammingen. I starten gikk det kjempe fint og brystene mine produserte vanvittig mye melk. Men hvor mye melk jeg hadde hadde ingenting å si når melken min ikke ga næring. Det merket vi fort, etter rundt 2-3 uker at melken min ikke holdt. Hun gikk knapt opp i vekt, gråt konstant og var aldri fornøyd, falt heller aldri helt til ro og sov maks to til tre timer av gangen - noe som også slet meg helt ut. I tillegg gjorde det til tider så vanvittig vondt å amme at jeg satt omtrent og gråt av smerte, gruet meg til hvert måltid.

Var en kveld jeg følte meg rett og slett drita full, gikk rundt som en zombie ... jeg hadde kun sovet totalt 5 timer på over to døgn, jeg var helt utkjørt så det endte med at vi måtte kjøre baby til moren og faren min sent på kvelden for jeg ikke hadde taklet en våken natt til.

På veien tilbake gråt jeg, jeg følte meg så mislykket som mamma. Ikke en god følelse! Etter dette prøvde vi å gi mme i tillegg til at jeg ammet - endelig fikk jeg oppleve en fornøyd baby som sov natten igjennom. Jeg var så lettet! Og nå skjønte jeg at det var melken min som ikke gjorde jobben sin. Men sannheten er vel egentlig at jeg ikke gjorde jobben min, for de første ukene etter fødsel er som alle mødre vet, utrolig hektiske! Jeg spiste svært lite, kunne gå en hel dag uten at jeg i det hele tatt tenkte på mat, alt fokuset lå hos den nyfødte, lille babyen - jeg glemte meg selv helt. Så det er jo egentlig ikke så merkelig at melken min hadde minimalt med næring ..

Men med et par flasker mme om dagen pluss amming så hadde jeg en storfornøyd baby. Men selvfølgelig, når man begynner med flaske så er på en måte "løpet kjørt", da minsker jo produksjonen av morsmelk og det gjorde det altså her også, naturligvis.

Så nå, to måneder etter fødsel så kun kose- og nattammer jeg og det funker fint for oss, det er jo mange fordeler med flaske også. Baby legger fint på seg, er frisk og rask og ingenting er bedre enn det!

Amming funker rett og slett ikke for alle, og det er helt greit! Selvom jeg gjerne skulle ammet i flere måneder til ..

Hei dere. Nå sitter vi i sofaen og ser på tv og slapper av, lillemor er egentlig stuptrøtt men nekter å sove og skal bare ligge på brystet, lille stabeistet. Så da blir det blogging fra mobilen. I tillegg er jeg så vanvittig støl etter igår, alle muskler svikter for hver bevegelse jeg tar så det har blitt mye sofasliting idag. Og en liten note to self til neste treningsøkt: ikke tren for mye armer når du har baby, haha.

Idag er lille nurket vårt hele ni uker gammel, nøyaktig to måneder igår den 1, men ni tirsdager siden fødselen idag. Hun vokser så fort og nå har hun såvidt klatret seg opp til strl 62, så jeg har blitt nødt til å invistere litt nytt til garderoben hennes. Newbie sine nyheter er jo til å smelte av så jeg svei av litt kroner der her om dagen.

Har ikke bilde av alt men her er noe av det nye til lille prinsessa -

Og dette er dagens antrekk på lillemor, alt fra newbie:

Hei. Da var jeg her igjen. Det siste døgnet har jeg hatt så mye blogg-motivasjon så tror jammen jeg ikke bare skal begynne å blogge hver dag igjen. Har så mye å dele med dere her. Men uansett, ikke det jeg skal skrive om nå.

Idag har jeg endelig fått meg en skikkelig treningsøkt her hjemme på matta - lillemor var samarbeidsvillig og hadde en lang lur idag så jeg fikk god tid til å unne meg selv en skikkelig økt. For å ha motivasjon til å få til en effektiv økt her hjemme så søker jeg på videoer på youtube. Idag brukte jeg denne og den var skikkelig effektiv og jeg følte jeg fikk noe ut av økten, noe som er veldig deilig. 







Nå skal denne slappe gravidkroppen strammes opp. Nå som jeg omtrent ikke ammer mer (kommer et eget innlegg om dette senere..) hjelper det ikke å sitte på rumpa i sofaen lenger, nå må det jobbes for at kroppen skal komme tilbake. Det er så deilig og endelig være i gang igjen å ha motivasjon!

Gulp fra morgen til kveld, oppetter vegger og tak. Gråt fra tid til annen, noen ganger så frustrerende at vi ender med å gråte sammen. På stellebordet har vi hatt våre stunder, haha - søvn er det heller ikke for mye av. Du kan å gi meg utfordringer, og jammen tar jeg de på strak arm også.

Før du kom til verden var jeg livredd, livredd for å ikke strekke til, for å ikke klare, jeg hadde da aldri gått noe kurs i hvordan man tar hånd om en baby, hva visste jeg?

Men alt kommer automatisk og jeg føler meg allerede som en verdensmester. Morsinstinktet er fantastisk!

Uansett hvor slitsom, utfordrende og til tider frustrerende hverdagen har blitt så er det så verdt det. Våkne til det lille vakre ansiktet hver eneste dag, det lille vakre ansiktet som min bedre halvdel og jeg har laget sammen, han og jeg.

Uansett hvor tung og trist dagen kan være så tar det maks ti minutter før det er glemt når jeg ser på den lille, perfekte jenta mi. Herregud livet er fantastisk med en liten en.

Det er nesten litt skummelt å skrive om hverdagen med en baby offentlig, jeg har ikke opplevd det selv men har jo sett hvordan mammapolitiet herjer på både forumer og i kommentarfeltet på andre mammablogger. Men selv om babyen kanskje ikke har sokker på seg på et bildet, får morsmelkerstatning istedenfor morsmelk, sover ved siden av mor istedenfor i egen seng så lider da barnet ingen nød. Jeg er sikker på at alle mødre gjør så godt de kan og det beste for sitt barn - det finnes grunner til det meste.

Etter jeg fikk barn selv ser jeg så opp til alle mødre, for fysøren for en jobb vi gjør. Fra å gå gravid til en hverdag med gulp, gråt og kos til trassalder til tenåringer som ikke alltid forstår at mamma vet best. En heltidsjobb fra fødsel til vi ikke er her mer, rett og slett.

Herregud dette ble et rotete innlegg, men jeg har ikke fått skrevet ned tanker på en stund og det har nå hopet seg opp i toppetasjen her.

Jeg vil så gjerne prøve å sette ord på hvor herlig det er å være mamma og hvor fantastiske mammaer er, og ikke minst heldige!

Heihei. Har dere hatt en fin dag?

Idag er lille trulte akkurat 6uker gammel og vi har vært på 6ukers kontroll. Alt er som det skal og babyen min er tipp topp. Hun fikk også den drikkevaksinen som har kommet nå og enda uten noen bivirkninger, takk gud.

Hun har glisa så mye idag og vært skikkelig gladbaby, det har vært veldig behagelig!

Baby veier nå hele 5kg og har lagt på seg helt greit siden fødsel og det er jo bare bra. Hun vokser så fort at jeg rekker ikke henge med, nå har jeg lagt bort nesten alt i strl 50 og er vel ikke lenge til jeg må frem med 62. Vil jo ha nyfødt babyen min for alltid så det er sårt å legge bort klær allerede, haha.

Nå har vi besøk av filletante Andrea og vi har støpt hendene og føttene til baby i gips. Det skal inn i en fin ramme og pryde babyhylla <3 nå er straks pizzaen ferdig så nå runder jeg av her. Vi blogges siden! Ha en fin tirsdagskveld, det som er igjen av den :-)

Se på denne dressen da, den er så nydelig. Den er vel ikke noe veldig ny, men hun passer den først nå. Før jul var det jo 25% på et stort utvalg av hust&claire klær så det måtte jeg jo utnytte. 

Lille babyen min har blitt så stor, snart er hun hele seks uker gammel og gud som tiden går fort. Hun har nettopp gått opp i strl 56. 
Den første bodyen hun hadde på seg på sykehuset begynner nå å bli akkurat for liten - prøvde den på henne ista, gikk akkurat. Nå er snart tiden inne for å legge bort det meste i strl 50. Hallo, jeg vil ha den lille nyfødte babyen min for alltid! Men samtidig er det spennende å se hvordan hun utvikler seg, selvfølgelig

Hei, good kveld dere. Jeg tenkte å legge ut et kort sammendrag av mitt år 2015.

2015 startet som et utrolig bra år. Jeg (bokstaveligtalt) ramlet det inn med noen av mine beste venner, avsluttet kvelden i jacuzzi ute i minusgradene noe som endte med en langvarig lungebetennelse, god start på året. Jeg husker det som om det var igår. Dette året har gått så fort!

Starten på året var faktisk bare fryd og gammen, vi flyttet inn i leiligheten, fikk et kull med valper, det var bra, selvom ting var litt frem og tilbake - helt til mars måned, det var denne måneden jeg fant ut at jeg var gravid. Hele livet ble snudd på hodet. Etter dette ble det bare tyngre og tyngre for hver måned som gikk.
I mai begynte jeg å blogge, veldig mye tanker og følelsesladede innlegg den første tiden.

Så kom sommeren, sommeren, som skal være den frieste og deiligste tiden på året var tvert imot for meg. Hadde noen fine dager såklart, solskinnsdager ute med venninner, tusenfryd mog oslotur med familien.
Men det endte med at jeg "flyktet" til søsteren min i Polen, ikke bare en, men to ganger i løpet av få uker. I Polen var det bra, helt supert faktisk!

Ikke før i september at ting faktisk begynte å se litt lysere ut. Endelig roet hormonene seg og jeg sluttet å bry meg så utrolig mye om ting jeg ikke kunne gjøre noe med, det hjalp veldig! Ting ble bedre og jeg var ikke lenger så alene. Fra denne tiden gikk det utrolig fort og brått var det November, måneden jeg hadde ventet så uendelig lenge på, føltes det som.

Termindatoen kom, men ingen baby - hun lot vente på seg helt til 1. Desember. Vi som trodde livet ble snudd på hodet da vi fant ut at jeg var gravid, det ble snudd enda et par hakk på hodet da babyen faktisk kom! Jeg er så lykkelig med den lille prinsessen vår og tross at året har vært relativt slitsomt og tungt siden jeg ikke tok så lett på graviditeten, så har det virkelig vært verdt det! Selvom jeg aldri trodde jeg kom til å si det da jeg var midt opp i det.

Og nå er vi i 2016 og et nytt kapittel har startet, og vi starter det hele som en liten familie på tre (fem med våre to bonusbarn, hundene hehe). Gleder meg til å finne ut hva dette året har å by på.

Hvordan var ditt år, og har du noen planer for 2016? :-)

God (sen) kveld dere. Jeg har blitt vanvittig dårlig på bloggfronten denne måneden, men det er egentlig ikke så rart, er noe annet som opptar all min oppmerksomhet om dagen, men likevel liker jeg å oppdatere her så jeg kommer til å fortsette med det når jeg har tid og noe å komme med :-)

For nå hele to dager siden var det jo selveste julaften, denne dagen var som hvert år - utrolig koselig! Vi samlet familien hjemme hos mamma og pappa (samboeren min feiret hos sine foreldre med sin familie, vi får se hvordan vi gjør det i årene fremover - kanskje lille frøken får to julaftner, hehe). Vi fikk masse fint, med vi mener jeg lille og jeg, for det er jo slik når man blir mamma at det blir ikke så mye til en selv lenger, noe som naturligvis er helt greit

Men av mamma, pappa og min kjære fikk jeg den etterlengtede iPhone 6, cashet ut og med idiotforsikring (noe denne frøkna er avhenig av, hehe), herregud så glad jeg ble!

Min lille fikk også masse fint, både klær, andre nyttige ting og den fantastiske bamsen på bildene over som allerede har blitt en favoritt! Den har et type fyll innvendig som kan taes ut og puttes i mikroen i et par minutter, og så tilbake inn i kaninen og dermed holder den på varmen en stund, legger den ved siden av babyen og den får varme inntil seg - kjempe smart. Er jo helt gull når man skal ut på trilletur for eksempel.

Nå må jeg runde av her for lillegull er ikke helt samarbeidsvillig på sove-fronten idag, så vi skrives. Har dere hatt en fin jul?

Denne supre oppfinnelsen kom min kjære hjem med ikveld. Vår lille er veldig avhengig av og bli vugget og liker derfor ikke bli lagt et sted hvor det ikke skjer noe, noe som har endt i at jeg har gått timesvis med henne i armene, dagen lang. En rastløs liten frøken, ja! 
Vi har tittet litt rundt omkring etter sånne elektriske vippestoler og lignende men liksom ikke funnet "den rette". Men det hadde tydeligvis pappa Dag funnet idag - på finn.no, hentet den i all hemmelighet og kom inn døren med denne ista. 1200kr, såvidt brukt og den har mange funksjoner - bilkjøring bl.a, noe vår lille blir veldig rolig av, passer midt i blinken. Nå skal det bli deilig fremover. En fantastisk investering av min kjære samboer altså, jeg er så fornøyd, og det er lille også. 

Inni den magen der for nå 17 dager siden lå det et menneske. Et lite perfekt menneske på 4,2 kg. Denne magen har sikkert vært over tre ganger så stor og gått over dobbelt så langt ut, strekt med seg både hud og muskler, og nå - etter usle 17 dager ser den sånn ut igjen?
Altså, jeg er ikke typen til å skryte av kroppen min, har egentlig aldri vært riktig fornøyd med kroppen min, men nå, fysøren jo jeg er faktisk fornøyd med å se slik ut så kort tid etter fødsel. Jeg har gått ned 13, nesten 14 kg siden fødselen. Eller, gått ned blir litt dumt å si siden jeg ikke har gjort annet enn å amme, men ja, 13kg har ramlet av. Noen ser nok absolutt bedre ut enn dette kort tid etter fødsel også, alle er forskjellige - men jeg hadde ingen forventninger og er absolutt fornøyd!

Jeg skriver ikke dette innlegget for å skryte av kroppen min, men for å skryte av kvinnekroppen generelt! Jeg mener, vi er virkelig utrolige og kun de som har gått igjennom et svangerskap og en fødsel tror jeg kan forstå hva jeg mener? Vi alle burde være stolte, strekkmerker og litt ekstra her og der eller ei, fysøren vi har jo bært frem et menneske. Kanskje noe av det mest naturlige som finnes og så og si alle mammaer i hele verden har gjort det, men uansett så er det (burde være) så stort og virkelig noe å være stolt over, synes jeg, hva kroppen klarer. Og mannfolk er det sterkeste kjønn du liksom ;-)

Idag er denne lille prinsessen hele to uker gammel. Det er allerede gått 14 dager siden jeg lå på sykehuset og hadde utenkelige smerter. Endelig begynner akkurat den delen å gå litt i glemmeboken (heldigvis).

På én måte har disse fjorten dagene gått utrolig fort, men likevel virker fødselen så langt borte, så lenge siden. Nå er det jo under to uker til jul også, bare en uke og to dager. Åå, jeg gleder meg. Jeg elsker julaften - familie, god mat, masse smil, latter og gaver. Nå må vi snart få ut fingeren her hjemme og få kjøpt juletre. Gleder meg til å ha et ferdig pyntet tre i stuen her, gir enda mer julestemning! Har du fått inn og opp juletre enda? :-)

Hei og god søndag. Nå sitter vi godt plassert i sofaen med risgrøt, julebrus og gløgg. 3 lys er tent og Asbjørns julekalender går på tv. Jeg har brukt en del tid på å pakke inn julegaver og ryddet litt rundt i leiligheten idag, kjæresten har stått for grøten og butikkærender mens lillemor har sovet et par timer. Alt i alt en skikkelig deilig søndag med masse julestemning, hvert fall for min del. Men nå våkner lillemor her og skal nok ha litt mat, så må runde av nå. Hvordan har din søndag vært? 

I dette innlegget har jeg skrevet ærlig og rett frem hvordan jeg opplevde min fødsel fra start til slutt. Alle fødsler er forskjellige og ingen opplever det samme. 

Morgenen etter dette innlegget startet det hele. Klokken rundt halv seks våknet jeg av noe vonde rier, startet rietelleren på telefonen og hadde syv minutter mellom hver. Lot det gå en stund, fortsatte å telle rier og når klokken nærmet seg seks var den fem minutter mellom hver, det begynte nå og merkes noe veldig, såpass at jeg offet meg så høyt i sengen at samboeren våknet. Det første og eneste han sa var om han skulle begynne å kle på seg, jeg fikk skvist ut et "ja, tror det er lurt snart" innimellom smertene. Jeg drøyet helt til det var tre minutter mellom hver rie med å ringe til føden, de sa jo naturligvis at det var på høy tid å komme inn da det også tar nesten 20minutter til sykehuset. Rundt klokken halv åtte på morgenen ankom jeg sykehuset, møtte mamma og ble med jordmor opp for å ta CTG (heter det å ta ctg? haha). Samboeren min måtte nemlig kjøre igjen for vi hadde hundene i bilen, hadde planer om å sette av de hos foreldrene mine før sykehuset, men vi valgte å ikke ta sjansen på det. 

Etter å ha ligget med riemåleren i fosterstilling, armen over hodet og så og si røsket i stykker den lille, usle sengen ble jeg endelig flyttet inn på føderommet. På dette tidspunktet hadde jeg rundt 50 sekunder mellom hver rie. Samboeren satt allerede godt plassert inne på føderommet og ventet på meg. Jeg hadde forhåndsbestemt meg om å føde i badekar. Etter å ha funnet ut at jeg hadde syv cm åpning og var i aktiv fødsel begynte de endelig å tappe i badekaret. Fyttikatta på dette tidspunktet var riene vonde. 

Klokken 09 blank gikk jeg i badekaret og ante ingenting om hva jeg gikk til. Mamma og to jordmødre var rundt meg. Samboeren min ble sittende rett utenfor "badekar-rommet" på en stol. Jeg ville helst ikke at han skulle se det hele, og det ville ikke han heller så å sitte rett utenfor var helt greit for han. Så lenge jeg visste hvor han var og at han var der var en trygghet i seg selv. 

Tiden og riene gikk og det ble raskt enda mer intenst. Jeg visste faktisk ikke hvordan jeg skulle takle det og samlet meg selv i min egen lille boble. Jordmor snakket til meg hele tiden men jeg enset ingenting av hva hun sa. Husker at mamma spurte meg en gang om ikke jeg ville ha lystgass men jeg hadde ikke kontroll nok til å svare, jeg var helt vekk. 
Pressriene startet og det var helt forferdelig. Jeg klarte ikke samle meg, hadde null kontroll. Jeg brukte kreftene på å skrike så høyt jeg kunne istedenfor å presse nedover, dette prøvde jordmor å forklare meg underveis men jeg hadde et så sterkt behov for å skrike når smertene sto på for fult. Jeg ville så gjerne ha lystgass, et eller annet, for det var omtrent uutholdelige smerter når presset kom for alvor. Jeg ville bare stryke med, bli borte, det var så vondt. Jeg skrek. Aldri skreket så høyt og intenst noen gang. 
Jeg er ganske bitter den dag i dag for at de ikke tilbød meg lystgass når de så at jeg omtrent ikke taklet eller hadde kontroll over smertene, eller hvert fall bare plasserte den foran meg slik at jeg kunne ta dersom jeg skulle få behov for det, men nei, ingen reaksjon. Jeg hadde jo faktisk ikke kapasitet til å be om det på eget initiativ og hadde også sagt ifra på forhånd at jeg muligens ville ha lystgass men ikke epidural. 

Klokken 09.30, etter fire intense pressrier kom jenta endelig ut, men som supermann, med armen først ved siden av hodet. 36 cm rundt hodet pluss en arm, ikke rart det svei, nei. Grunnen til en så intens og smertefull fødsel hadde mye med at det gikk så fort å gjøre, pluss null niks smertelindring. Jeg kan ærlig si at fødselen er noe av det verste, mest intense og smertefulle jeg noen gang har vært igjennom og overhodet ingen fantastisk opplevelse, ikke en gang i nærheten. 



Da jeg endelig fikk jenta mi i armene mine anset jeg ingenting, kun smertene, jeg satt med henne i armene og gråt, og jeg gråt ikke av den grunn, jeg gråt av sjokk og smerte. Hun lå der og skrek, jeg holdt henne for første gang, endelig - men registrerte det ikke. Det, det er trist å tenke tilbake på det. 
Det tok flere timer før jeg endelig fikk følelsen av å være mamma til ei lita jente, at jenta mi nå levde på ekte, utenfor magen. Den kom ikke før på natten, når hun ga så sterkt inntrykk av at hun virkelig trengte meg og kommer til å trenge meg for resten av mitt liv. Men tiden i mellom var bare rar, smertefull og jeg var totalt utslitt og fremdeles i sjokk over hva jeg nettopp hadde vært i gjennom. Jordmor konkluderte med at jeg hadde en så lett fødsel siden det gikk såpass raskt, men det er lett for henne å si - hvordan jeg opplevde det var alt annet enn lett, og jeg kan enda si at om jeg ikke aldri skal ha barn igjen, så blir det hvert fall veldig lenge til. Det var en smerte jeg ikke trodde eksisterte, noe jeg virkelig ikke kunne forutse eller forberede meg på. 
Men nå er det over og jeg er så lykkelig med den lille jenta vår, livet har virkelig fått en ny mening og jeg er utrolig stolt av meg selv! 

Gud som dagene flyr. Man har liksom noe å gjøre hele tiden hele dagen. Jeg hadde ingen forventninger til at det skulle bli lett det å bli mamma, tvert imot - det jeg derimot var litt "redd" for, var at jeg skulle bli gal av å kun gå hjemme, men det har virkelig ikke blitt et problem. Vi har vært veldig flinke til å sosialisere oss. På mandag fikk jeg avlastningsbesøk av min gode Andrea, vi tok en tur til byen og det gikk så fint. Lille sov og koste seg gjennom hele turen i vognen sin. 
Igår var vi med på juleavsluttningen til lillesøsteren min, her også sov hun stort sett gjennom begge timene, litt våken på slutten men fremdeles like rolig ♥ Så deilig med en relativt rolig baby, hihi. 



Idag har jordmor vært her på hjemmebesøk, så på at jeg badet lillesnupp og så snakket vi om fødselen. Hun hadde bare positivt å si og det var morsomt at hun fikk se babyen vår utenfor magen også. 
Nå sitter jeg i sofaen med den fantastiske oppfinnelsen ammeputen og ammer mens jeg er på pcn, multitasking much? 

Innlegget om fødselen kommer så fort jeg rekker å skrive det ferdig, er virkelig ikke lett å sette seg ned, gå i seg selv å skrive et så relativt krevende innlegg med et lite menneske som trenger deg 24 timer i døgnet omtrent 7 dager i uken, men det kommer, lover.

God lørdags kveld.
Nå blogger jeg fra mobilen hjemme i sofaen hos mamma og pappa. Tenkte å gi fra meg en liten oppdatering nå som Lille sover. Om dagen her går det for det meste i masse kjærlighet, litt gråt og skrik og enda mer kjærlighet. Bloggen blir for tiden litt nedprioritert, men det kommer seg, må bare bli vant til denne nye livssituasjonen.

Denne helgen siden vi kom fra sykehuset på torsdag har bare bestått av slappe av og kos. Jeg storkoser meg med samboeren hjemme sammen med meg og den lille nå og utnytter det så godt det går frem til han starter å jobbe igjen til mandag. Idag fikk jeg endelig tatt en lang, etterlengtet dusj også mens pappaen tok brølerapen <3 blir uvant å gå igjennom dagene alene med baby til uken, men det skal vi klare!

Skrev jo i forrige innlegg at jeg skulle komme med en litt utdypende tekst om fødselen og tiden på sykehuset, men så langt har jeg heller ikke kommet, men det kommer det også.

Ah, det var så deilig å komme inn i egen leilighet tidligere idag etter å ha tilbragt to døgn innenfor et rom på sykehuset. Jeg er fremdeles helt utslitt, føler meg totalt mørbanket, men jammen blir jeg passet på og dullet med av samboeren tross at han er ganske sliten selv, hihi. 
De to siste nettene har det ikke blitt mye søvn og døgnrytmen min er totalt vraket. Klokken 13 på dagen i sta føltes det som klokken var nærmere 20 på kvelden og bare det i seg selv er jo slitsomt. 



Nå har jeg plassert meg godt til rette i sofaen med masse digg frukt og juice. Lille tulla har nettopp spist litt og ellers sovet nesten hele dagen og sover igjen nå, jeg er litt bekymret for hvordan natten vil bli, men vil ikke tvinge henne til å være våken heller - grenser på hva man kan underholde en to dager gammel baby med også. Resten av kvelden nå skal gå til å slappe av enda mer og tacokos. 

Også vil jeg bare si tusen takk for alle gratulasjoner på forrige innlegg, så koselig! Og ikke minst en stor takk til Mia som skrev et helt innlegg og gratulerte meg på bloggen sin. ♥



Tenkte å skrive et litt mer utfyllende innlegg om fødselen og resten av sykehusoppholdet imorgen om det er noe dere kunne funnet interessant?

4230 gram. 50 centimeter lang. Helt perfekt. Velkommen til verden, jenta vår. Endelig! Det her har jeg og en hel haug andre ventet så lenge på, vært så utålmodig - nå ligger du her sammen med meg. Jeg er så sliten, men hun er så fin. Gleder meg til tiden fremover.

- Hei dere. Nå skjer det ting her, endelig -
Jeg kom hjem fra føden nå for litt siden. Ringte inn på morgenen idag fordi jeg har kjent litt for lite liv de to siste dagene synes jeg, var ikke noe spesielt redd men har fått høre så mange ganger nå at ring heller en gang for mye enn en gang for lite. Jeg ble kalt inn til en undersøkelse og fikk bare masse skryt for at jeg var så oppmerksom og ville undersøke dette nærmere. 
Alt var heldigvis bra og hun er tydeligvis veldig aktiv, uten at jeg har merket noe særlig til det. Mens jeg lå der med disse båndene rundt magen og riemåleren opplyser jordmor meg om at jeg har rier, fremdeles noe uregelmessige, men rier - noe jeg såvidt merket selv, begynte å merke det først når hun sa det, noe sammentrekninger og litt ubehag, men ikke vondt. Siden jeg hadde såpass aktivt med rier ville jordmor undersøke meg innvendig også, når jeg først var der og allerede er fire dager på overtid - og gjett hva? Jeg er over latensfasen, livmormunn er helt flat og jeg har 4 cm åpning. Hun var så overrasket over at jeg ikke hadde lagt merke til denne fasen og konkluderte med at jeg må ha en veldig høy smerteterskel, altså jeg skjønte ingenting. 

Jeg er altså til fødsel nå, bare ikke til aktiv fødsel siden jeg ikke har regelmessig med sterke rier, så jeg ble sendt hjem for å slappe av. Nå sitter jeg her hjemme, slappe av klarer jeg vel ikke helt, nervene stiger og jeg venter egentlig bare på at det skal gjøre vondt og at jeg kan dra tilbake til sykehuset for å få presset ut denne bolla som tydeligvis begynner å bli klar for å møte verden, et liv utenfor magen og å ligge i sin egen seng! 

Ville bare sette meg ned å skrive dette, mest for min egen del, for å kunne klikke meg tilbake til dette innlegget om jeg skulle få lyst til det en gang i fremtiden men også for å få skrevet fra meg litt mens jeg sitter her og venter i spenning. Gud, dette er så fjernt. I over ni lange måneder har jeg ventet på det her, og nå er det på vei til å skje. Det er skremmende.


Kanskje neste oppdatering blir "velkommen til verden"? Får bare vente å se.